Reisebrev nr. 1: Fra Sola-kaos til vietnamesisk harmoni

Hilsen fra Da Nang!

For en start det har vært. Hvis du tror en reise til Sørøst-Asia handler om rolig meditasjon fra første sekund, må du tro om igjen. Reisen fra Stavanger startet med det klassiske «moderne reise-syndromet»: ny avgangstid og forsinkelser allerede før vi hadde sjekket inn på Sola.

Pulsen lå vel på rundt 120 da vi endelig landet i København. Men Kastrup har som kjent en kur for alt: Vi rakk akkurat å roe nervene med litt bobler i glasset og en iskald øl mens vi observerte det danske reisekaoset. Det hjalp – helt til tankene begynte å kverne: Blir bagasjen med videre? Rekker de å kaste koffertene våre over på flyet til Saigon?

Saigon: Kø, kontroll og klokketrøbbel

Etter en lang flytur landet vi i Ho Chi Minh-byen (Saigon). Velkommen til det kommunistiske regimet, for å si det mildt! Det er noe eget med de strenge blikkene og de endeløse køene i passkontrollen når du vet at neste fly til Da Nang har boarding om bare noen minutter.

Det var her svetten virkelig begynte å hagle:

• Tidsklemma: Vi hadde altfor dårlig tid på flybyttet.
• Minibank-marerittet: Trenger kontanter, men minibankene nektet å samarbeide. Ingen penger, ingen oversikt.
• Bagasje-kaoset: Vi måtte ut for å styre med bagasje og inn igjen gjennom sikkerhetskontrollen – en prosess som føles som en evighet når klokka tikker mot gate-stenging.

Redningen i Da Nang

Men så skjedde det. Vi landet i Da Nang, og alt endret seg. Da vi rullet inn foran hotellet, var det som om verden gikk i sakte film. Vi så sikkert ut som to havarister der vi sto, bleke og småstressa, men servicen her er helt fantastisk.

Vi ble møtt av nydelige mennesker som så med én gang at vi trengte litt ekstra omsorg (og kanskje en kald klut i panna). Hotellet er en perle! Vi har et nydelig svømmebasseng rett utenfor døra, og den første vietnamesiske middagen ble inntatt med en entusiasme som bare 24 timer på reisefot kan fremkalle. Smakene, fargene, gjestfriheten – alt det stresset i Saigon føles allerede milevis unna.

Nå legger vi fra oss alt som heter reisefeber og logistikk-angst. Vi skal gå ned på stranda, finne en bar med lave skuldre og bare nyte at vi faktisk er her. Resten av kvelden skal nytes maksimalt!

Klem fra to som endelig har funnet roen (og minibanker som virker).